Ruter: velg veier som passer til kjøredagen

Les en vei før du kjører den

Hver rute har en karakter som avstanden alene skjuler. Før du legger en vei inn i en plan, still fire spørsmål. Hvor bratt og trang er den? Hva er underlaget sannsynligvis, og endrer det seg med været? Når er den åpen, og når er den travel? Hvor finnes drivstoff, mat og overnatting langs den? Svarene forteller hvor mye energi veien vil ta, og dermed hvor den hører hjemme i løpet av dagen.

En regel vi bruker: legg den krevende delen av dagen til første halvdel, når konsentrasjonen er høy og lyset er langt. Hårnålssvinger, grus og ukjente enkeltsporsveier fortjener friske hender. Spar hovedveien, motorveien eller den rolige dalstrekningen til ettermiddagen, når oppmerksomheten naturlig er mindre skarp.

Fjellpass: tidlig, uten hastverk og sesongbestemt

Høye fjellpass er grunnen til at mange tar motorsykkelturer, og de belønner tålmodighet. De fleste stenger om vinteren, og åpningsdatoene varierer med snøen. Grossglockner High Alpine Road i Østerrike er 48 km med 36 hårnålssvinger og er bompenisvei, vanligvis åpen fra tidlig mai til tidlig november. Italias Stelviopass når 2 757 moh., med 48 nummererte hårnålssvinger på østsiden fra Prato allo Stelvio. Begge er overfylte på sommerhelgene; en start på en hverdag før klokken ni endrer opplevelsen fullstendig.

Romanias Transfăgărășan (DN7C) klatrer til 2 042 moh. ved Bâlea-sjøen og er som regel bare åpen fra tidlig juli til slutten av oktober. Ettermiddagsskyer kan redusere sikten til noen få meter nær toppen, så planlegg å krysse om morgenen, og bruk tunnelen og sjøen som et naturlig stopp midt på dagen.

I Norge klatrer Trollstigen på Rv63 gjennom 11 hårnålssvinger og er en del av den nasjonale turistveien Geiranger–Trollstigen. Stigningene når omtrent 9 prosent, busser bruker veien, og den stenger om vinteren. Kombiner den med ferger i stedet for å kjempe mot klokken: fergeoverfarter er noen av de mest hvilende minuttene på en norsk tur.

Lange naturskjønne veier: tempoet settes av veien selv

Noen veier setter stille et gjennomtenkt tempo. Blue Ridge Parkway går 469 miles gjennom Virginia og North Carolina med en høyeste fartsgrense på 45 mph og ingen kommersiell trafikk. Drivstoff selges ikke på selve Parkway, så kjørere må ta av til nærliggende byer. Planlegg tre eller fire dager i stedet for to.

Scotlands North Coast 500 er 516 miles, mye av det på enkeltsporsveier med møteplasser. Bealach na Bà, som klatrer til 626 moh. med stigninger på rundt 20 prosent, er ikke en vei å ta på når du er sliten, våt eller har det travelt. Kjør inn på møteplasser for å la raskere trafikk passere, og regn med dyr på veien.

Lenger unna går Argentinas Ruta 40 over 5 000 km langs Andes, med lange grusstrekninger og store avstander mellom servicepunkter i Patagonia, mens Alaskas Dalton Highway har en strekning på rundt 240 miles uten servicepunkter mellom Coldfoot og Deadhorse. Dette er ekspedisjonsveier: de krever reservedrivstoff, reservedager og en ærlig vurdering av dine ferdigheter utenfor asfalt.

Stopp langs veien som fortjener plassen sin

Stoppene nedenfor er verdt å bygge en dag rundt, fordi de naturlig faller der en kjører trenger en pause.